Eu Ets Utslipp Trading System

ETS-dataarkser (ETS) Merknad: Ny versjon er tilgjengelig Dette innholdet er arkivert 15. november 2016. Årsak: Annet (Ny versjon Data - og kartdatadata-viewersemissions-trading-viewer-1 ble publisert) EU ETS data viewer gir enkel tilgang til utslippshandelsdata som finnes i EU-transaksjonsloggen (EUTL). EUTL er en sentral transaksjonslogg, som drives av Europa-kommisjonen, som kontrollerer og registrerer alle transaksjoner som foregår i handelssystemet. EU ETS-dataviseren gir aggregerte data etter land, etter hovedaktivitetstype og år etter verifiserte utslipp, godtgjørelser og overleverte enheter av de mer enn 12 000 stasjonære installasjoner som rapporteres i EUs utslippshandelssystem, samt 1300 flyoperatører. En detaljert beskrivelse av seerfunksjonalitetene og underliggende data er gitt i brukerhåndboken og bakgrunnsnoten. Følgende ETS-informasjon ble hentet fra EUTLs europeiske kommisjoner den 3. mai 2016. Den ble samlet på nasjonalt nivå og etter aktivitetstype på grunnlag av data på enhetenivå. Tilskuddene tildeles gratis (1.1, 1.1.1, 1.1.2 og 1.1.3) Verifiserte utslipp (2) Overgivne enheter (4, 4.1, 4.2 og 4.3) Korrigeringen av fritt allokert kvoter (1.2) innføres av EØS å reflektere overføringer av kvoter som ikke gjenspeiles i EUTL. Den er basert på tilleggsinformasjon fra medlemsstatene og EU-kommisjonen. Dataene på auksjons - eller solgte godtgjørelser (1.3) er basert på auksjonskalendere og auksjonsresultater publisert av auksjoneringsplattformene for utslippskvoter i EU ETS: European Energy Exchange (EEX) og Intercontinental Exchange (ICE). Dataene om tildelte tildelinger (1), og tilpasningskorreksjon (1.2) og auksjoner (1.3) er kun tilgjengelig på nasjonalt nivå. De kan deles mellom luftfart (10) og stasjonære installasjoner (20-99). Ingen videre splittelse etter type aktivitet er mulig. Disse dataene presenteres derfor bare når følgende parametere velges: EU ETS-informasjon: 10 Luftfart eller 20-99 Alle stasjonære installasjoner (standardvalg) Størrelse: Alle størrelser (standardvalg) Aktiv enhet: Alle enheter (standardvalg) Et bestemt nummer av kvoter blir auksjonert på EU-nivå, som en del av NER 300, et finansieringsprogram for innovative CO2-demonstrasjonsprosjekter med lavt CO2-utslipp. Disse godtgjørelsene er synlige når du velger NER 300 auksjoner i kategorien Land. Den konsekvente omfangsjusteringen av kvoter og utslipp siden 2005 (3) er en korreksjon, beregnet av EØS, av EUTL-data om tildelte kvoter og verifiserte utslipp fra 2005 til 2012 for å tilpasse disse dataene med dagens omfang av EUs ETS. Det gjenspeiler påfølgende endringer i omfanget av EU ETS (nye land, aktiviteter, gasser, etc.). Tatt i betraktning er denne omfangskorreksjonen relevant for analysen av trender over flere år, særlig over handelsperioder. Dataene på overleverte enheter er tilgjengelige etter type enheter (ERE og EAA (4.1)) CERs (4.2) og ERUs (4.3)) frem til 2012. Fra og med 2013 er det kun totalt antall overleverte enheter (4) tilgjengelig. Informasjonen om typen virksomhet av enhetene som er omfattet av EU ETS, er basert på EUTL. Det ble ytterligere harmonisert av EØS for å slå sammen aktivitetstypekoder som ble brukt i første og andre handelsperioder (og fortsatt brukt av et betydelig antall installasjoner) med ny aktivitetstypekoder formelt i bruk i den nåværende handelsperioden. Denne harmoniseringen ble utført på grunnlag av ytterligere informasjon tilgjengelig om installasjonens virkelige aktivitet. Beslektet innhold Basert på data Dette nettstedet bruker cookiesContent sist oppdatert: november 2013. EUs ETS - også kjent som EUs utslippsordning - setter en kappe på karbondioksidet (CO2) utgitt av virksomheten og skaper et marked og en pris for karbon kvoter. Den dekker 45 av EUs utslipp, inkludert energiintensive sektorer og ca 12.000 installasjoner. Se ytterligere detaljer under: EUs ETS: Fase II (2008-2012) Fase II i EU ETS løp fra 2008-2012 (Kyoto-protokollens forpliktelsesperiode). I denne fasen foreslo alle EU-land: Utviklet en nasjonalt tildelingsplan (NAP) en grense for utslipp fra relevante installasjoner. Planene ble godkjent av EU-kommisjonen, i mange tilfeller etter noen revisjon. Distribuert tilskudd Capen ble omgjort til kvoter, kjent som EUAer (1 ton karbondioksid 1 EUA). Medlemsstatene distribuerte disse kvotene til installasjoner i ordningen i deres land i henhold til deres godkjente plan. Opptil 10 av kvotene kan auksjoneres i stedet for å bli gitt gratis. Disse auksjonene var størst i Storbritannia og Tyskland. Operated the Scheme Installasjoner var forpliktet til å overvåke og rapportere verifiserte karbonutslipp. Ved utgangen av hvert år var installasjonene forpliktet til å overgi tilstrekkelige kvoter for å dekke utslippene sine og kunne kjøpe tilleggsavsetninger eller selge overskudd Joint Implementation (JI) og Clean Development Mechanism CDM) kreditter kunne benyttes innenfor ordningen, gjennom koblingsdirektivet som ble vedtatt i 2004) Hvordan EU ETS fungerer nå (2013-2020) Fase III startet i 2013 og løper fram til 2020. De største endringene i fase III er: Design A Sentralisert EU-utslipp på utslipp er satt. Cap vil redusere over tid Hetten vil falle med minst 1,74 om året, slik at utslippene i 2020 vil være minst 21 under nivået i 2005 Mer vil bli dekket. Ordningen vil omfatte produksjon av alle metaller (inkludert aluminium). For enkelte sektorer vil det inkludere utslipp av andre klimagasser i tillegg til karbondioksid. Ordningen var også ment å bli utvidet til luftfartsindustrien fra januar 2013, og dekker alle fly som tar av og lander i EU, inkludert de som kommer fra eller reiser til land utenfor EU. Men i november 2012 bestemte EU-kommisjonen å utsette utvidelsen av ordningen til utenlandsk flyreiser til etter generalforsamlingen for International Civil Aviation (IAO) høsten 2013, med forventning om at en global avtale om klimagassbekjempelse fra luftfart vil nås. ETS gjelder fortsatt for intra-EU-flyreiser fra januar 2013. Siste informasjon om EU ETS og luftfart finnes på gov. uk. Opt-out DECC har introdusert en opsjonsavtale for små emittenter og sykehus i Storbritannia, slik at de kan flytte til en mer light-touch-ordning med lavere administrative kostnader (som rammer uforholdsmessig mindre bedrifter). Opt-out vil levere en tilsvarende karbonreduksjon. Tillatelser Minst 50 av kvoter vil bli auksjonert fra 2013 (i stedet for gitt til installasjoner). Bruk av Clean Development Mechanism (CDM) kvoter vil være mer begrenset til ikke mer enn 50 av reduksjonene som kreves. Carbon Trust EU ETS-rapporter Publiseringsdato: 2004 - 2008 Opplysningene i disse rapportene var korrekte på tidspunktet for offentliggjøring Publiseringsdato: 01062008 Denne rapporten analyserer endringer i EUs utslippshandelsordning (EU ETS) foreslått av EU-kommisjonen 23. januar 2008 og deres implikasjoner for virksomheten. Det konkluderes med at forslagene er et dristig og vesentlig skritt i riktig retning som korrigerer svakheter i den nåværende ordningen, og gir det nivået av sikkerhet som virksomheten og investorene har kalt for. Publiseringsdato: 11012008 Denne rapporten kombinerer data om hvordan virksomhetsutgifter vil bli påvirket av karbonkostnader med analyse av prispåvirkning og internasjonal handel for å identifisere den lille gruppen aktiviteter som konkurranseevnen er et miljøproblem for, samt for virksomheten, og for å identifisere potensielle svar. Publiseringsdato: 21052007 Denne rapporten analyserer konsekvensene for fase II-karbonmarkedet (og de resulterende industrielle reduksjonene) og de bredere leksjonene som skal læres av tildelingsprosessen. Publiseringsdato: 01062006 Denne rapporten, basert på samarbeidsforskning med Klima Strategier, undersøker arbeidet med EU ETS til dags dato og tilbyr analyser og anbefalinger om fremtidig utvikling. Studien identifiserer syv sentrale utfordringer for å overvinne for andre fase av EUs ETS og utarbeider Carbon Trusts egne konklusjoner og anbefalinger for fremtiden for EU ETS som et instrument som både kan bidra til at virksomheten leverer utslippsreduksjoner så effektivt som mulig, og Beskytt og til slutt forbedre forretningskonkurransen i en CO 2 - begrenset verden. Publiseringsdato: 30062004 Denne rapporten gir en grundig undersøkelse av konsekvensene av EU ETS for industriell konkurranseevne i Storbritannia og den bredere EU. Den presenterer vår analyse av kombinert innsikt fra økonomisk modellering og et interessentintervjuprogram. Bakgrunn EU ETS-ordningen startet i 2005 for å hjelpe EU med å nå sine mål under Kyoto-protokollen (8 reduksjoner i klimagassutslippene fra 1990-nivå). Ordningen er verdens største karbonhandelsordning. Det gir incitament til installasjoner for å redusere sine karbonutslipp, fordi de da kan selge sine overskuddskvoter. Anlegg er inkludert i ordningen på grunnlag av utslipp av karbondioksid (CO2). Industrier som er dekket inkluderer: Elproduksjon Jernforsterkning Mineralbehandling (for eksempel: sementfremstilling) Masse - og papirbehandling Flere opplysninger om EU ETS finnes på DECCs nettside. The Guardian Hva er utslippshandlingsordningen og fungerer det Hva er utslippshandlingsordningen og virker det Tirsdag 7. juni 2011 16.26 BST EUs utslippshandel (ETS) er verdens største ordning for handel med utslipp av klimagassutslipp. Lansert i 2005 dekker det rundt 11.000 kraftverk og industrianlegg i 30 land, hvis karbonutslipp utgjør nesten 50 av Europas totale. Et utslipp på de totale utslippene som er tillatt i ordningen, er fastsatt, og kvoter som legges opp til dekselet, er gitt til selskapene regulert av ordningen. Bedriftene må måle og rapportere deres karbonutslipp og gi inn en kvote for hvert tonn de slipper ut. Bedrifter kan handle sine kvoter, noe som gir dem et incentiv for å redusere sine utslipp. Nåværende cap er satt til å falle med 1,74 årlig for å oppnå et mål om å redusere utslippene i 2020 til 21 under nivået i 2005. I juni 2011 var prisen på en godtgjørelse rundt 16. Handel med tillatelser er verdt rundt 150 milliarder årlig, dwarfing Andre utslippshandelssystemer (markedet for rent utviklingsmekanismer etablert av FN er verdsatt til 1,5 milliarder årlig). I grunnleggende forstand har ETS arbeidet. Det har satt en kappe på halvparten av Europas CO2-utslipp, som tidligere var uregulert, og de selskapene som omfattes av ordningen, er ikke lenger frie forurensninger. Karbon har en pris, og dette påvirker økonomien ved å brenne fossilt brensel. For eksempel brennende kull skaper mer karbonforurensning enn brennende gass, så kullverksoperatører trenger mer tillatelser. Jo høyere prisen på tillatelsene er, desto dyrere er det å bruke kull i stedet for gass. Kraftselskaper som velger å generere strøm, har derfor en ekstra kostnad forbundet med de mer forurensende alternativene, så de velger gass over kull mer av tiden. Det er vanskelig å sette presise tall på hvor langt ETS har arbeidet i praksis, da det betyr å anslå hva forurensningsnivået ville ha vært hvis ETS ikke var på plass. Det er imidlertid sannsynlig at ordningen i de første årene var ansvarlig for å snu en forventet økning i utslippene til en nedgang på 2,5-5. En grundig undersøkelse analyserte bakgrunnsutslipp, økonomiske trender og værmønstre, og konkluderte med at ETS reduserte utslippene mellom 120 og 300m tonn fra 2005 til 2007, med en god gjetning på 210m tonn i Europa. Dette er ganske beskjedne gevinster, spesielt i sammenheng med rask økning i importen av karbonintensive varer fra Kina og andre steder, og selv om det har vært bratte reduksjoner for tredje fase av ETS, som går fra 2013 til 2020, har politikken vært tungt kritisert og besatt med problemer. Ikke minst er det store antall tillatelser som forventes holdt over fra dagens fase. Ikke desto mindre har Europa en pris på karbon og en arbeidsmekanisme for å begrense og redusere klimaforurensning, noe som bringer det videre fremover enn andre store regioner i verden. Den ultimate klimaendringer FAQ Denne redaksjonen er gratis å reprodusere under Creative Commons